Om metoden
Hva en DNA-test leser av, hvordan resultatet beskrives, og hvorfor det ikke er en diagnose.
En DNA-test undersøker bestemte steder i arvematerialet, kalt markører. Resultatet kan vise hvilke varianter dyret har arvet. Betydningen må forklares for den konkrete varianten, arten og rasen.
Testen leser altså av kjente varianter. Den kartlegger ikke hele arvematerialet og oppdager ikke ukjente eller uoppførte årsaker. At en variant ikke blir påvist, betyr at testen ikke fant den undersøkte varianten i prøven. Andre varianter eller årsaker til tilstanden kan fortsatt være relevante.
Variant påvist eller ikke påvist
Ved autosomal recessiv arvegang kan én kopi av en relevant variant gi bærerstatus. To kopier kan ha en annen betydning. Tolkningen avhenger av den konkrete varianten og dokumentasjonen for arten og rasen. Et genetisk funn er ikke alene en diagnose.
Hva metoden kan og ikke kan
Dette kan den si noe om
- Hvilke varianter dyret har for kjente, undersøkte markører
- Egenskaper som pelsfarge, mønster og pelslengde
- Hvor mange kopier som er påvist for de undersøkte variantene
- Hvilke temaer det er verdt å ta opp med veterinær
Dette kan den ikke gjøre
- Stille en diagnose eller si at dyret er friskt eller sykt
- Fange opp årsaker som ikke er knyttet til de undersøkte markørene
- Forutsi sikkert om eller når en tilstand vil oppstå
- Erstatte en klinisk undersøkelse hos veterinær
Les mer om begrensningene
Les mer om hva resultatene betyr og ikke betyr før du tar valg for dyret ditt.